Hvordan lykkes med BTI?

– råd og tips basert på erfaring

Å innføre og ta i bruk Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) handler om å sikre at barn, unge og familier får tidlig og riktig hjelp. Det gir også store fordeler for de ansatte i kommunen – gjennom felles forståelse, tettere samarbeid og økt kunnskap om hverandres kompetanse.

BTI er en metodikk for å sette empati ut i praksis. Når vi samarbeider på tvers, involverer foreldre og skaper nye måter å jobbe sammen på, gjør vi en forskjell. Men hvordan går man fram for å lykkes? Basert på egne erfaringer fra samarbeid med over 100 kommuner som bruker vår BTI-veileder, har vi samlet det vi mener er de viktigste rådene her:

Forankring – ledelsen må gå foran

BTI-arbeidet starter ofte med en beslutning fra kommunens ledelse. Denne deltar gjerne ikke direkte i den videre prosessen, men det er helt essensielt at også ledelsen holder seg oppdatert og forstår at arbeidet tar tid – både innholdsetableringen og implementeringen.

Ledelsen må forstå gevinsten

Tidlig innsats hjelper ikke bare det enkelte barn og familien. Ved å ta tak i en utfordring når den oppstår, kan vi redusere behovet for mer omfattende tiltak på et senere tidspunkt – noe som sparer kommunen for store kostnader.

Engasjerte ledere på alle nivåer

BTI må være på dagsordenen kontinuerlig. Ikke bare i oppstarten, men også etter at metodikken er tatt i bruk. Ledere bør snakke om BTI, synliggjøre suksesshistorier og sørge for at materiell er lett tilgjengelig.

2. Innholdet må tilpasses kommunen

For at BTI-veilederen skal fungere i praksis, må den tilpasses lokale forhold.

Hvem gjør jobben?

Kommunen må utnevne en dedikert prosjektleder og en arbeidsgruppe med nok tid til å gjennomføre arbeidet.

Tilpasning av veilederen

BTI-veilederen er et godt utgangspunkt, men hver kommune må justere innhold, verktøy og kontaktinformasjon slik at den speiler lokale behov og ressurser.

Plan for opplæring og drift

Det bør etableres en plan for opplæring i og langsiktig drift av BTI-arbeidet. Noen nyttige spørsmål å stille seg er:

– Skal alle enheter starte samtidig, eller bør det for eksempel testes ut på én skole og én barnehage først?

– Hvordan sikrer vi at alle ansatte får nødvendig informasjon og opplæring?

3. Implementering og drift – fra plan til praksis

Når implementeringen starter, er det viktig å huske at BTI er nytt for mange. Forandring tar tid, og ikke alle er positive fra dag én.

Tre suksessfaktorer for endring – Holdning, kunnskap og ferdigheter

Tidlig i prosessen kan mange mangle ferdigheter, og da må det settes av tid til å øve og forstå. Mestring gir motivasjon.

Lokale ressurspersoner

Start gjerne med opplæring av en representant fra hver skole, barnehage og helsestasjon, slik at det finnes ressurspersoner på hvert arbeidssted.

Bruk møteplasser aktivt

BTI bør være tema på planleggingsdager, fellesmøter, foreldremøter og i digitale kanaler. Del både utfordringer og suksesshistorier.

Foreldre må også få informasjon

Bruk presentasjonen dere har fått med veilederen, eller tilpass den til kommunens behov. Gjenta budskapet jevnlig, for eksempel i foreldremøter.

4. Ikke gi opp – BTI krever kontinuerlig innsats

BTI er ikke en engangsprosess, men en ny måte å jobbe på. Hvis aktiviteten dabber av eller implementeringen går sakte, må kommunen justere kursen:

Følg opp jevnlig: Hva fungerer? Hva kan forbedres?
Arranger en BTI-dag: Samle ansatte, barn, foreldre og brukere til en dag med erfaringsutveksling og inspirasjon.
Gjør justeringer der det trengs: BTI er et fleksibelt system som må utvikles over tid.

Når kommunen investerer i BTI, investerer den i barn og unges framtid. Sammen bygger dere et tryggere, bedre og mer inkluderende lokalsamfunn – ett samarbeid av gangen.